Etter hvert som du blir eldre, derfor pensjonsalder og oppover oppfatter meg som om du møtt av en høyere grad av toleranse for alle slags merkelige og eksentriske oppførsel er sannsynlig å få til. De unge kan umulig vite om merkelige bånd dame eller gammel mann tar for eller krav var vanlig i det siste eller om aldring kalles senil eller far i kaldt blod med usannheter. Den dagen jeg fyller åtti (eller noe sånt), krever jeg at mine ansatte i hjemmetjenestene (hvis det er en da) går ut og er hassel og lind spon røkt oter pate fordi jeg alltid spiste dette til frokost smørbrød bakt på kruskakli og Siberian lønn bark med brackish myskoxsmör i yngre dager. Protest dem og sier de “av at andre ting ikke er det, finner du alt ditt feige gammel mann”, så jeg bare si, at myskoxsmöret jeg trenger (og alt annet for den saks skyld) fordi den er utrolig effektiv mot ondartet endringer i gule flekken. Det var heller å hele min tid og ungdom dager ikke vet en ting og komme seg ut dit nå forbannet myskoxsmöret og røkt utterpatén eller jeg Lex Sara Registrer ohängda slyngel.

Jeg har tenkt ganske mye på dette med kosten for sent. Faktum er at jeg ville miste noen (ganske mye faktisk) i vekt. Det eneste problemet er at alle dietter som er virkelig effektive i gå ned i vekt er så kjedelig og ensformig at det er virkelig vanskelig å ikke jukse litt. Jukse deg hvordan det fungerer kosthold selvfølgelig ikke som det skulle. Det er derfor jeg lurte på om det er noen andre mindre akseptert, men mer moro tilnærming. Så en dag jeg leste om Rolling Stones gitaristen og tidligere Facesmannnen Ron Wood. Han er for dem som ikke kjenner godt over seksti år gammel og stokk tynne. Jeg leste et sted, og at han hadde drukket minst en og en halv flaske vodka om dagen, i prinsippet kontinuerlig siden 1965. Hvis man skulle ta og teste metoden, stedet, alkohol kosthold. Det virker ganske fungere helt fint for Ron Wood. Nå kanskje det blir litt anstrengt på jobb og så hvis jeg legger i min halv flaske Koskenkorva før lunsj, men det kan godt være verdt.

Det er ikke akkurat et nytt emne. Men jeg velger å ta det opp uansett. Faktum er at jeg har en reell følelse av tempo for dagen, folk i alle samfunnslag er betydelig høyere enn hva det var sier 50 år siden. Du bør gjøre mer karriere, samler flere og dyrere ting, ha posh boliger. Altfor mange venner er for få. Da må du reise også, både privat og på jobb. Hele tiden. Selv om de fleste av New York. Man bør alltid være på vei til eller bare å ha returnert fra New York. Da må du være ung også. Ung og frisk, har ennå ikke hatt tid til noe mindre enn to tiår eldre person kan ha vært i stand til. Barn må vente, kommer karrieren først. På den annen side, selvfølgelig alle har barn, de er en så kjekk tilbehør. Men det må være da. Klimakteriet må også vente. Eller stoppe for en stund. Det er ikke mulig. Adopter kurset. Ja, det er løsningen. Alt kan løses hvis du har penger.

Jeg har tenkt på noe av det yrket jeg ønsker å ha hvis jeg måtte velge fritt og ikke trenger å bekymre deg kvalifikasjoner og slikt. For en stund tenkte jeg på astronauter og en lege, men til slutt konkluderte jeg med at jeg sannsynligvis ville gjerne bli en importør / eksportør. Som i at Seinfeld delen (en av de første jeg husker), der George hevder at han er nettopp det. Jeg føler veldig sterkt for dette yrket nå, mye mer enn den medisinske profesjon selv om ville være nyttig for å diagnostisere seg selv og andre litt når du føler for det. Du har dengue feber! Det er en solkart tilfeller av urinveisinfeksjon, pankreatitt, og så videre. Ja, har alle yrker vel sin klare fordeler. Eller selvfølgelig er det noen god corporate ladder som ikke har noen åpenbar solside, også. Jeg har nettopp vanskelig å tenke på noe sånt i øyeblikket.

Det er rart hva vaner du kan samle. Eller er det mye som er morsomt når du virkelig tenker over det. Folk som bor lenge i par eller henge ute i tette grupper har en tendens til å utvikle så mange utenforstående merkelig oppførsel, absurd og intrikat inter-vitser og mer. Ingenting uvanlig. Når jeg hadde den på en av min tidligere jobb å gå ut til en hytte i skogen og sitte der med tre kolleger i en tre ukers “kreativ design stint.” Nå vil jeg ikke avsløre om hva og hvor mye vi faktisk fikk gjort der. Eller, ok, det var ikke så vellykket. Men i løpet av disse tre ukene var vi i stand til å klekke og ta noen absurdist intern spøk til hans helt absurd ekstreme. En av dem var om benskjørhet og etruskerne, husker jeg. I ettertid har jeg ikke forstår i det hele tatt hva vi syntes var så morsomt. Men jeg er ikke lenger en innsatt av denne gruppen.